Prosjektoppsett, WBS og kostnadskoder

Hva det er

Hvem som gjør det

Prosjektleder

Fastlegger omfangsnedbrytningen, de viktigste pakkene og rapporteringsnivåene prosjektet skal styres etter.

Kalkulatør eller kostnadsstyrer

Velger klassifikasjonsstandard og bygger opp kostnadskodestrukturen som kalkylen og kostnadsrapportene skal bruke.

Planlegger

Samordner WBS-elementene med aktivitetene i fremdriftsplanen, slik at fremdrift og kostnad kan sammenlignes på samme grunnlag.

Økonomi- eller kontraktsansvarlig

Bekrefter selskapets koder, valuta, avgiftsbehandling og hvordan prosjektkostnadene knyttes til regnskapet.

Systemadministrator

Oppretter prosjektet og setter opp brukere, roller og tilgangsrettigheter for prosjektteamet.

Hvordan det foregår

1. Registrer prosjektet

   Opprett prosjektet med byggherre, sted, valuta, mva.-innstillinger og viktige datoer. Registrer den forventede kontraktsformen, siden den påvirker betalings- og endringsrutinene.

2. Velg klassifikasjonsstandard

   Velg den kostnadsklassifiseringen byggherren og markedet forventer, for eksempel NRM, DIN 276 eller MasterFormat, og avgjør om et internt kodesett skal ligge under.

3. Bygg WBS

   Del omfanget inn i bygninger, soner, bygningsdeler eller fagpakker ned til det nivået der kostnader og fremdrift skal styres.

4. Definer kostnadskoder

   Lag kostnadskodelisten som knytter WBS-elementene til kostnadsarter som lønn, maskiner, materialer, underentrepriser og rigg og drift.

5. Sett opp team og tilganger

   Legg inn brukere med roller som svarer til ansvaret deres, slik at kalkulatører, innkjøpere og byggeplassens folk bare ser og endrer det de skal.

6. Konfigurer valideringsregler

   Slå på datakontroller for den valgte standarden, slik at manglende koder eller ufullstendige poster fanges opp tidlig.

7. Frys og kommuniser

   Utgi den avtalte strukturen til teamet og kontroller senere endringer i den gjennom et enkelt godkjenningstrinn.

Forskjeller mellom land

Storbritannia

RICS NRM1 gir en standard bygningsdelsinndeling for kostnadsplanlegging, og NRM2 fastsetter regler for detaljert måling av byggearbeider. Mange kostnadsstyrere strukturerer kostnadsplanen etter NRM1-gruppene fra starten, slik at den kan sammenlignes med referansedata.

Tyskland

DIN 276 definerer kostnadsgrupper (Kostengruppen), for eksempel 300 for bygningskonstruksjon og 400 for tekniske anlegg i bygget, brukt i offentlige og de fleste private byggeprosjekter. HOAI-fasene (Leistungsphasen 1 til 9) bestemmer når kostnadsoverslag med økende nøyaktighet skal foreligge.

Frankrike

Prosjekter under loi MOP, som nå inngår i Code de la commande publique, følger fastlagte prosjekteringsfaser som ESQ, APS, APD, PRO og DCE. Arbeidene deles vanligvis i lots etter fag, og det blir ofte første nivå i nedbrytningen.

USA

CSI MasterFormat organiserer beskrivelser og kostnadsdata etter arbeidsresultater i divisjoner, mens UniFormat organiserer etter bygningssystemer og er vanlig i tidlige kalkyler. Mange entreprenører koder kostnader etter MasterFormat-divisjonene, med en intern prosjektkostnadsstruktur under.

Internasjonalt

I FIDIC-baserte prosjekter bør nedbrytningen gjenspeile mengdebeskrivelsen eller betalingsplanen i kontrakten, siden delbetalinger og endringer verdsettes mot dem. Långivere i internasjonale prosjekter krever ofte kostnadsrapportering i sitt eget format i tillegg.

Vanlige feil

• Å bygge WBS rundt tegningssettet i stedet for rundt hvordan arbeidet skal kjøpes og styres, noe som gir pakker som krysser mange koder.
• Å opprette for mange kostnadskoder, slik at folk på byggeplassen koder tilfeldig og rapportene blir støy.
• Å bruke ulik struktur for kalkylen og budsjettet, slik at overgangen fra kalkulasjon til gjennomføring blir en manuell omkoding.
• Å ignorere byggherrens påkrevde rapporteringsstandard til den første kostnadsrapporten forfaller.
• Å tillate ad hoc-endringer i kodelisten underveis uten å registrere dem, noe som ødelegger sammenligninger mellom perioder.

I OpenConstructionERP